2018; Carpe Diem, eller fang meg hvis du kan - matogkunst365
17232
post-template-default,single,single-post,postid-17232,single-format-standard,woocommerce-no-js,ajax_fade,page_not_loaded,boxed,,qode_grid_1200,columns-4,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-10.0,wpb-js-composer js-comp-ver-4.11.2.1,vc_responsive

2018-carpe-diem-fang

2018; Carpe Diem, eller fang meg hvis du kan

Så har vi et nytt år, vi har fått masse blanke ark som skal fylles. Det er dager som kommer, ikke går, og det er bare de vi har. Vel, egentlig har vi bare i dag. Fortiden kan lære oss noe om hva vi kan og bør gjøre, men det er også alt. Morgendagen kan vi bare anta.

Carpe Dieam er et ganske overbrukt ordtak, og du som de fleste vet vel hva det betyr; grip dagen. Men det er en sterk og klar oppfordring og slett ikke så enkelt. Derfor er innholdet på ingen måte forslitt, men superaktuelt. Mange har ved årets begynnelse satt seg ny mål, mange har laget seg nyttårsforsetter. Noen gjennomførbare med god planlegging, andre diffuse og uhåndterlige. Jeg har lovet meg selv å gå tur eller trene hver dag. Så langt, ganske bra, så får vi se…

 

 

 

Jeg så på «GodMorgenNorge» mens jeg tok dagens første tekopp. Der dukket Henriette Lien opp som gjest. Hun spilte flere år i Hotell Cesar, for noen år siden. Du husker henne nok, med livlige blå øyne og masse krøllete lyst hår. Som så mange andre, og kanskje spesielt kvinner, valgte hun flere av elementene i livet ut fra andres forventninger og hva hun «burde gjøre». Og det viser seg at det ikke alltid er stor lykke i det. Nå, som voksen kvinne, er hun blitt den hun vil være. En privat person, introvert som hun selv sier. Hun elsker yoga og har blitt yogalærer, hun gjør de tingene hun har lyst til. Hun har jo barn og mann og hund, så noen tilpasninger må det bli, men likevel. Og med snakk om tidsklemma sier hun, «hvis det er noe du virkelig vil, finner du tid.» Det var et fint intervju, ærlig og litt alvorlig.

 

Det kan kanskje høres provoserende ut, hvis du selv sliter med å få tiden til å strekke til, men jeg tror det stemmer. Vi er flinke til å lure oss selv til å tro at noe er sant. Vi forteller oss selv at ting er bra, mange har det verre, Og jeg har jo en jobb, jeg har en livsledsager…osv.  Mens vi kjenner på en uro, at alt ikke stemmer, skulle ikke livet vært mer enn dette? Jeg har selv vært der og er nok der på noen måter fortsatt. Jeg tror den første og største utfordringen, er å finne ut hva man faktisk vil, hva man virkelig har lyst til. De fleste av oss går i de samme sporene helt til vi blir lei, blir syke eller bare føler at livet mangler noe. Og da kan ting skje,  man begynner virkelig å tenke og etterhvert analysere de forskjellige delene av livet sitt. Og da ser man på jobben, fritiden, kanskje ektefelle eller samboer, da havner alt under lupen.

 

 

Å reise er rene vitamininnsprøytingen for meg. Madeira er vakkert hele året.

 

 

Selv jobbet jeg med eiendomsmegling i mange år. Etter noen år ble jeg fortere sliten, ønsket at dagen skulle ta slutt og at jeg kunne gå hjem. Men da jeg kom hjem, var jeg fortsatt sliten og klarte ikke å sette pris på fritiden heller. Og i helgene grudde jeg meg til mandag. Jeg var sykemeldt en lengre periode og brukte mye tid til å være ut og gå. Jeg har alltid likt å gå, særlig i naturen og nå fikk jeg tid til det igjen. Mens jeg var ute og gikk, kom tankene helt av seg selv. Og jeg skjønte at jeg måtte gjøre drastiske endringer med livet mitt, hvis jeg skulle bli glad igjen. For både glede og overskudd var borte, jeg var rett og slett deprimert. Jeg hadde ikke lyst til å gjøre noe med alle disse dagene jeg hadde fått utdelt. Det eneste som fungerte akkurat da, var å gå eller sove. Med tid kommer råd, sa bestemoren min, hun var fylt til randen av ordtak.

Og det gjorde jo det, jeg begynte å meditere igjen. Det har vært en effektiv selvmedisineringen for meg tidligere, så det var naturlig at jeg tenkte på det. Da får tankene fri, og hodet og sinnet klarner. Men, det er når du virkelig trenger å meditere at det er vanskeligst å få det til. Bare ikke gi opp, begynn med 5 minutter, 10 minutter, så går det bedre etterhvert. Jeg anbefaler alle å drive med meditasjon, jeg tror faktisk det er bra for alle. Noen finne roen i yoga, det klarer ikke jeg. Det må enten være helt stille, som i meditasjon, eller full effekt, som i vekttrening. Og jeg fikk orden på yrkeslivet mitt etter hvert. Jeg begynte å jobbe med mat igjen og endte opp med Mat og Kunst og Lokalmat Vestfold. Et lite, men lykkelig foretak, og nå har jeg en jobb som gjør meg glad igjen. Selvfølgelig kan jeg bli litt lei av og til.  Som når jeg har plukket og vasket 100kg ramsløk og vet jeg må ha 50 kg til. Men det går fort over og jeg blir ikke sliten på samme måten, ikke i hodet. Jeg blir ikke millionær av dette, men hvor mange ting trenger vi egentlig?

 

 

 

Og det er poenget, du må prøve å finne ut hva som gir deg glede og overskudd. Du er den eneste som virkelig vet. Hvis jobben din er et resultat av hva andre mener du bør gjøre, eller på grunn av status, så blir kanskje andre fornøyd eller imponert, men hva med deg? Hvis du trener på et treningssenter kun fordi styrketrening er dagens trend, så burde du kanskje se etter andre ting. Kanskje du burde gjøre noe helt annet. Gå tur, danse, drive med yoga, spille badmington, skrive dikt, male, fiske, gå på ski… Det trenger selvfølgelig ikke å være trening, selv om alle har godt av litt fysisk aktivitet.  Jeg trener hver dag, men så kaller jeg en rask tur med litt bakker trening også. Poenget er å finne det DU blir glad av, hva som gir deg energi og overskudd. Enten det gjelder fysisk aktivitet, hobbyer, jobb, hvem du vil dele dagene med.  For da må det vel bli lettere å gripe dagen i dag, ikke i morgen eller neste uke.

 

 

En av mine «lykkepiller» er fisketurer.  Her i vakre Vrådal.

 

Det som kan være en hjelp, er å tenke på hva du likte å gjøre som barn. Hva som fikk deg til å smile fra øre til øre eller hvine av fryd. Jeg elsket å ake om vinteren og har stadig vekk lyst til det. Så nå venter jeg på barnebarn og en legitim grunn 😉 For jeg er ikke så modig enda at jeg går i akebakken alene sammen med de andre ungene. Selv om det klør i lystfølelsen når jeg går forbi og ser på. Men jeg har faktisk investert i både ski og skøyter de siste par årene, og brukt dem flere ganger 😉 .  Men det er ikke sikkert at det er noe for deg, du liker kanskje helt andre ting, det er bare å finne ut hva de er.

Lykke til uansett hvor du er i livet ditt og hva du ønsker og ha et flott 2018!!!

 

No Comments

Post A Comment