Proff kunst, amatørkunst, brukskunst og "tulle-kunst" - matogkunst365
16764
post-template-default,single,single-post,postid-16764,single-format-standard,ajax_fade,page_not_loaded,boxed,,qode_grid_1200,columns-4,qode-child-theme-ver-1.0.0,qode-theme-ver-10.0,wpb-js-composer js-comp-ver-4.11.2.1,vc_responsive

proff-kunst-amatorkunst-brukskunst-tulle-kunst

Proff kunst, amatørkunst, brukskunst og «tulle-kunst»

En av Picassos mange kvinner

 

 

 

Kunst er mat for sjela, det tror i hvert fall jeg.  Men hva går inn under uttrykket kunst?

Hvis du tar en kikk på wikipedia, finner du et forsøk på å definere ordet kunst;

Kunst (tysk for «kunnen») kan defineres som et fantasifullt og nyskapende, estetisk kulturuttrykk for indre eller ytre opplevelser. Betydningen av og hensikten med kunst har variert gjennom tidene og definisjoner og begreper har vært, og er, tilsvarende omdiskutert.

Og det fortsetter med dette;

Kunstuttrykket er alltid kulturelt bestemt av samfunnet og samtida rundt verket, kunstneren og mottakeren, og av enkeltindividets personlighet og sanseopplevelser. Enkelte mener at kunst ikke har verdi utover seg selv, andre mener utførelsen krever spesiell kunnskap og ønske om å bruke denne og individuelt tilpasse den til en situasjon og hensikt.

Så da så….ble du noe klokere? Det gjorde egentlig ikke jeg. Kunst er vel alt da, og alt er kunst. Men må man ha utdannelse for å lage «skikkelig» kunst? Flere av de kunstnerene som selger til høyeste priser i dag, har ingen offisiell utdannelse, som Picasso. Men de studerte andre kunstnere og deres verk og lot seg inspirere og lære nye teknikker gjennom det.  Da jeg begynte å male, først i Svolvær, siden i Stavanger, kunne du glemme å få noe stilt ut hvis du ikke hadde offisiell kunstutdannelse å vise til. I vanlige gallerier, vel å merke.  Så jeg stilte ut på Cafeer, Puber og i det hele tatt der jeg fikk lov. Det er fortsatt populært. Her i Sandefjord har vi Draapen Bar, som er en kulturbar. Hvis du vil stille ut der, er det over ett års ventetid! Men det er supert, at alle kan få vist fram det de lager, hvis de tør og har lyst.

Og da kommer jeg til ett av mine poeng, det er mange som ikke tør, selv om de har lyst. Som føler at det de driver med ikke er bra nok, at det er «tulle-kunst». Men i all verden!! hvem bestemmer det da? tenker jeg. Og det er endel uenighet i amatørmiljøene, om hva som er bra nok.  Og kanskje et tøtsj av jantelov for de som tør. Det er også en utbredt oppfatning om at man ikke skal lage kunst for penger.  Jeg kan være litt enig der, du skal kanskje ikke lage kunst for å prøve å tjene penger, for da vil du begynne å gjette hva som selger. Og da kan muligens det nyskapende og fantasifulle lide under det. Men at noen liker kunsten din og er villig til å betale for den, må jo være supert. Det er jo et arbeid, faktisk. Mange bruker mye tid og energi på kunsten sin.

 

«Dualitet» , av Meg 😉

 

Jeg har holdt på med brukskunst i flere perioder, som strikking og design, stofftrykk og emaljering. Da var det ingen som reagerte på at jeg ville tjene penger på det. Synes ikke DU det er litt rart? At det er litt uglesett å tjene penger på billedkunst, men med brukskunst og design er det helt ok.

 

Sist kjæresten og jeg var på Madeira, hadde studentene ved en av de mange kunstskolene i Funchal utstilling i sentrum, to hele, lange gater var fylt av verkene deres. Inspirasjonen skulle være kunst av plastsøppel. Det var en SÅ utrolig flott utstilling, vi måtte dit to ganger for å se. Og hva kunne det kalles ? Samtidskunst, søppelkunst, tulle-kunst?

 

Kunststudenter i Funchal hadde lagd kunst av plastsøppel, flasker, cdér, disker, bruskorker.

 

En ting jeg liker med kunst, er at den engasjerer så mange. Både positivt og negativt, men det er bare bra, så kan man diskutere og ikke bli enige 😉 Alle har sin oppfatning om kunst, om hva som er det, hva som ikke er det, hva som burde være det… Det får meg til å tenke på den årlige Høstutstillinga i Oslo. Utstillinga var alltid i avisene, folk var så sjokkerte og opprørte. Men det er en stund siden det. Nå skal det likkister og dyrekadaver til, før folk hever et øyenbryn. I  2016 skrev Dagbladet at årets utstilling var vel pyntelig og litt kjedelig. Du kan lese hele artikkelen og se bildene, hvis du klikker her.

Det var morsommere før, da folk ble helt fra seg på grunn av installasjoner. En av de første installasjonen på høstutstillinga, kom da jeg var 4 år gammel, så det har jeg ikke noe minne om. Men jeg husker de gangene jeg var der, og spesielt et bilde jeg reagerte på. Det var helt rødt, dyp rødt, med en svart strek tvers over, som skrådde svakt oppover.  Maleriet var sikkert minst 3X4 meter stort. Oi! tenkte jeg, hva er det? Jeg kan dessverre ikke husk hvem kunstneren var. Men jeg likte det, det var annerledes.

 

Marius Heyerdahls verk, Homo Cyberneticus, var en av de første innstallasjonene ved utstillingen. Den vakte oppsikt i 1965.

Homo Cyberneticus, Foto: NTB / SCANPIX

 

Her om dagen leste jeg om en kunstner med en ganske spesiell kunstinteresse.  Erlend Larsen broderer klær på bilder av kvinner/ «playmates» fra Playboy og Penthouse. Nå skal han ha utstillinger i flere store byer, som Oslo og Bergen. Hadde dette blitt kalt kunst for 10 år siden?  Da hadde folk i beste fall ristet litt på hodet og sagt at han Erlend ja, han er noe for seg selv 🙂 Hvis du ble litt nysgjerrig nå, kan du lese en artikkel om Erlend i magasinet Artistlife, bare klikk her.

 

Erlend Larsen med «sine» playmates

 

Så, det jeg vil frem til, er at du skal drive med DIN kunst, uansett hva andre måtte mene om den. Det som er viktig, er at du liker det, at det gir deg glede. Og all kreativitet er bra, for sinnet og for helsa. Så ikke la noen føle at det du lager ikke er bra nok. Og om det ikke blir solgt for mange penger, så husk at mange kunstnere må dø før verkene deres blir verd store penger. Og det er ikke noe vi ønsker oss før tida 😉

Vær kreativ og gled deg over det!

No Comments

Post A Comment